Jeg har lenge hatt lyst til å presentere noen av de fuglene vi ser fra (og på) verandaen vår. Skulle helst tatt bilder i hekketiden (oktober – desember), for da var det ekstra mye aktivitet her. Men da var det øynene mine som ikke ville. Forresten er det alltid vanskelig å fotografere slikt som ikke står stille lenge om gangen.
Bildene er tatt fra verandaen, unntatt de av Kes, som er tatt fra et baderomsvindu. De norske navnene har jeg laget selv, etter hva fuglene heter på engelsk og latin.
Vippstjerten (19 cm) (Madagascar wagtail) Motacilla flaviventris er fast gjest. Den er lite sky, og går gjerne inn i huset hvis det er åpent. Dere har møtt den før (se blogg-innlegget Fluenes herre). Det er rart å se en fugl som har kjøttmeisens farger og linerlens kropp.
I januar så vi plutselig Langnebbet grønn solfugl (14 cm) (Long-billed Green Sunbird) Nectarinia notata i hagen. Den gikk bl.a. på papegøyeblomstene (heter de det?). Den skal være vanlig i Tana, men vi hadde ikke lagt merke til den før.
Mina (25 cm) (stor stær)(Common Myna) Acridotheres tristis hadde reir i en ventil før jul. Ventilen går rett ned på komfyren vår, og det kom en del uhumskheter ned den veien. Det kom en del regnvann også, men det har vi fortalt om før. Nå er reirplassen stengt med netting og ventilåpningen har fått bedre skjerm mot vannrett regn.
Rød fodi (13-14 cm) (Madagascar red fody) Foudia madagascariensis er også en fast gjest. Da vi kom hit var det bare en uanselig grå liten fugl – som en pilfink, men i hekketiden fikk hannen en knall rød farge, nesten selvlysende. Det var flott å se på. Nå er den på vei tilbake til sitt gråe jeg igjen. Disse fuglene fyker rundt i trærne og spiser små insekter under blader og sånn.
Rovfugl
Sotfalk (31-38 cm) (Sooty falcon) Falco concolor er en trekkfugl som hekker i Nordøstafrika, Rødehavet, Midt-Østen og det sørvestlige Pakistan. Vi har sett den her etter jul, mens den krysser over rismarkene på jakt etter insekter (som den gjerne fanger i flukten). Den kom ganske nær oss, men fløy så fort at jeg ikke rakk å knipse den. Forleden satt det en annen rovfugl og tittet ned i gården vår da Turid skulle på jobb. Jeg skal følge litt med, så kanskje jeg får tatt bilde av den en dag. Det må ha vært en Madagascar kestrel.
Her har vi “Kes” (25-30 cm) (Madagascar kestrel) Falco newtoni Det var nok denne som satt i gården vår forleden. Nå ser vi den hver dag. Jeg har sett den stå stille i luften både som en kolibri (flakser med vingene) og ved å flyte på vindene – uten å røre seg. Jeg fikk tatt to på en gang, som akrobaterte i luften. Den ene har klørne framme, og det kan være den så noe den hadde lyst på. Det var i så fall usynlig for meg.
Vi har sett glente noen ganger også (Yellow-billed kite) Milvus aegyptius. Den seiler gjerne høyt over her en liten stund, eller så er den bare på vei videre. Jeg har fotografert glente nord i landet, men ikke her – ennå.
Våtmark
På rismarkene nedenfor huset vårt ser vi flere store vadefugler, særlig Storhegre (85-100 cm) (Great heron) Egretta alba. Vi ser gjerne en flokk på 6-10 stk, men det finnes store kolonier i og utenfor Tana. Jeg regner med at det særlig er frosk de forsyner seg med her nede, men også fisk, insekter, skalldyr og små pattedyr står på menyen.
Kveghegre (50-56 cm) (Cattle Egret) Bubulcus ibis finnes vel så ofte på beiteland som på rismarker, og de sitter gjerne på ryggen til kveget. Men de kommer altså hit også, til ære for oss.
Svarthegre (48-50 cm) (Black heron) Egretta ardensiaca har en spesiell måte å jage på. Den slår vingene ut som en paraply sånn at den lettere kan se ned i vannet. Det er akkurat som vi skygger med hendene når vi skal se inn et vindu og har lyset på vår side. Da rislauvet var nyslått så vi en flokk som beitet systematisk på rekke og rad, felt etter felt og bare tok for seg. Når jeg har sett dem i luften har jeg ofte trodd det var rovfugl, men de røper seg med den krumme halsen og langt nebb. Dessuten begynner jeg å bli vant med dem.
Afrikansk skjenebb (90 cm) (African spoonbill) Platalea alba ser vi også rett som det er. Den skiller seg bl.a. ut ved å fly med strak hals. Ellers ligner den ganske mye på storhegren. Jeg skal legge ut bilde når jeg får tatt ett.
Lagt til 8. februar:
I går kveld så vi en Svarthodet natthegre (56-65 cm) (Black-crowned night heron) Nycticorax nycticorax. Den skal være vanlig utenfor byen, blant annet i hegrekolonien ved Alarobia-sjøen, men det er første gang vi ser den her inne hos oss.