Cape Town – helt sør i Afrika

Fra Johannesburg tok vi fly til Cape Town som ligger helt i syd. Der hadde vi lånt leilighet av en av Turids kolleger i Oljedirektoratet. Det skal høre til å regne en del i Cape Town vinterstid, men ikke for oss. Det dryppet litt den formiddagen vi kom, og det dryppet litt den ettermiddagen vi reiste hjem. Ellers hadde vi strålende fint vær hele tiden. Og unormalt høye temperaturer.


Vi gjorde allslags turist-ting: reiste på sightseeing med helikopter, tok kabelbanen til Table Mountain, dro på haisafari, shoppet og spiste deilig mat på kafé hver dag. Det var kjekt å være en plass hvor ting fungerer og hvor varene de selger er av samme kvalitet som det vi er vant til fra Norge. En og annen tigger møtte vi jo, men på ingen måte slik som i Tana. Dessuten er det en befrielse å ikke bli snakket til på fransk hele tiden.

Cape Town er en fin by. Det sies å være den tryggeste byen i Sør-Afrika – altså den med minst vold og kriminalitet. Det var den eneste(?) storbyen som ikke ga ANC flertall ved valget nylig. Cape Town har en kvinnelig, hvit ordfører som mange hadde ønsket som landets president. Men hun har sagt at først skal jeg vise hva jeg er i stand til å få til i Cape Town, skal jeg stille som presidentkandidat.

Sør-Afrikaturen ble en flott avslutning på våre to madagaskarår. Da vi dro hjem til Stavanger var vi mette av inntrykk og opplevelser, og klare for den nye (gamle) hverdagen igjen. Sigrid og jeg gikk såvidt innom i Blåtoppveien før vi dro til avslutningsfest for Arne Hadland i Atlantic Hall (de vurderer visst å døpe den om til Hadlandtic Hall nå.) Etter å ha vært på reisefot i 15 timer var dette å strekke strikken strengt, men hva gjør man ikke?

Nå gjenstår spørsmålet om hva vi skal gjøre videre med denne bloggen. Den kommer i hvert fall til å ligge ute en god stund – det er god plass på serveren. Men vi tror ikke at folk gidder lese om våre hverdagslige sysler her i Stavanger. Så kanskje vi går over til Twitter eller noe. Får c.