Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika er dobbelt så stor som Rogaland fylke! Den er 350 km lang nord-syd og 60 km bred øst-vest. Det er et bra veinett og leirer (camps) spredd rundt i parken. Leirene er inngjerdet – utenfor går ville dyr fritt omkring. Det er forbudt å bevege seg utenfor leirene mellom kl 18.00 og 6.00, og det er fartsgrense på 50 km i timen. Vi passerte faktisk en radarkontroll.
Om kvelden og tidlig om morgenen kan man bli med på organisert safari med guide. Det er eneste måten å få se nattdyrene. Det er selvsagt bekmørkt, men safaribilene har kraftige lykter man kan sveipe terrenget med. Så ser man etter øyereflekser. Gul refleks betyr som regel kattedyr. Om dagen kan man kjøre rundt på måfå i egen bil. Kanskje var vi heldige; vi så utrolig mye dyr og mange arter på de få dagene vi var der.
Man går ut av bilen på egen risiko. Og med så mye løvemat som gikk rundt oss hele tiden er det rimelig å tro at løven selv ikke er langt borte.
Vi bodde i to leirer, Pretoriuskop og Satara. Det var høy standard, bungalower med innlagt vann og strøm, gode restauranter og butikker. Det finnes enklere leirer også, for de virkelige naturentusiastene.
Dyrene reagerte omtrent ikke på bilene. Men en gang gikk jeg ut av bilen for å fotografere noen vaktler som spankulerte midt i veien. Da oppdaget et menneske forsvant de i en fart. Jeg valgte å ikke teste nærmere hvordan en bøffel, et neshorn eller en løve ville reagert.
Vi anbefaler en tur til Kruger nasjonalpark. Ta deg god tid, sånn at du kan stoppe mye underveis, for det er vanvittig mye å se på.
Vi var der på et bra tidspunkt (tidlig vinter). Da er det mindre gress og løv og man ser lenger innover i bushen. Man kan godt bruke en vanlig bil (det gjorde vi) – trenger ikke 4×4. Men det er best å sitte høyt – for gresset er gjerne en meter høyt. Skal du se en liggende løve der må du opp et stykke. I slike situasjoner savnet vi vår kjære Landcruiser.
Vi fløy fra Antananarivo til Johannesburg. Der tok vi drosje til et hotell som lå nær flyplassen, men på den veien vi skulle videre neste dag. Det var et stort konferansehotell. Neste morgen ble vår bestilte leiebil levert på hotellet og vi kunne legge i vei mot Kruger. Man kjører på venstre side av veien i Sør-Afrika, og det var litt uvant. Men ikke verre enn at det gikk greit. Det er fine veier og trafikken er ikke anarkistisk som på Madagaskar.
Første overnatting – Pretoriaskop – lå i høyden. Der var det ganske kaldt (det sørlige Afrika har vinter når Norge har sommer). Deretter lå vi to netter i Satara. Her var temperaturen mye triveligere. Krugerturen vår ble redusert fordi flyet vårt ble kansellert og vi fikk en ekstra natt på hotell i Tana før vi kom oss avgårde. Det var trasig, for hele familien var vilt begeistret for dette safarilandet.
Det er jo en stor overgang for jentene våre å gå fra en skole, en vennegjeng, et liv, og tilbake til den norske tilværelsen som de ikke visste om de hadde helt snøring på. Det var mye emosjoner som ble satt i sving og vi visste ikke hvordan det skulle bli å være sammen på ferie midt oppi det hele. Det var dessuten vanskelig å velge rett tidspunkt sånn at alle skulle få med seg viktige begivenheter før vi dro og samtidig rekke ting når vi kom til Norge. Turid hadde en kjempejobb med å legge opp turen, få flyvninger, hoteller, leiebil og diverse til å gå i hop. Derfor var det svært gledelig at det gikk så fint, at alle bare nøt det.
Denne løven var noe av det råeste vi opplevde. SÅ nær bilen, og så totalt uinteressert i oss. Jeg har ofte sett katter grafse med labben for å fiske ting ut av en eske, og jeg så for meg at en leken løve godt kunne finne på å stikke labben inn gjennom et åpent bilvindu. Så jeg kommanderte vinduene igjen helt til den var vel forbi oss. Og til en forandring – ingen i familien sa “koffor det?”.
På den annen side, hvis løver hadde vært lekne hadde de kanskje ikke vært så myteomspunnet som de er.
Far var den eneste som ikke så alle de fem store. Jeg sto over den første nattkjøringen (Pretoriaskop) der de andre fikk se leoparden. Det var sannsynligvis ren flaks. Den lå stille i et tre og ventet på en løveflokk (jaktlag) som var på vei forbi. Leoparder utfordrer ikke løver – spesielt ikke på bakken. Hvis ikke løvene hadde kommet akkurat da hadde nok ikke leoparden vært i ro så lenge på ett sted.
Etter Kruger kjørte vi tilbake til det samme hotellet og leverte inn bilen. Neste morgen tok vi fly til Cape Town. Det kommer eget blogginnlegg om den delen av turen.