Julemarkedfunn

Det var mange julemarkeder i desember, og vi gikk på noen av dem. Det er mye fint håndarbeid å se her, og for oss koster det lite å kjøpe med seg noe. Broderi på lin eller bomull er det mye av, likeså treskjæring og finsnekkerarbeid (f.eks. små skrin med hemmelig åpning, eller større skrin med et utall små rom eller skuffer i. Så er det smykker, lærarbeider, særlig krokodille- og slangeskinn og ymse produkt laget av en lokal bast (korger, hatter, kosedyr eller pyntegjenstander). Det er mye mer også, og på julemarkedene tar de fram noe av det fineste. Til jul fikk Turid og jeg av Sigrid et dominosett skåret i zebu-horn (Zebu er den lokale okserasen – den med pukkel).

Silke kniplingskrage
Silke kniplingskrage

Men på julemarkedet på Carlton-hotellet fant jeg dette praktfulle kniplingsarbeidet. Så langt jeg har kunnet finne ut fra internett må det være belgisk knipling av typen Duchesse, men jeg er ikke sikker.

Først stoppet jeg opp og ble stående og stirre. Damene i boden så nok at jeg hadde funnet rosinen i pølsen, så de fikk en litt annen holdning enn om de hadde trodd jeg var en vanlig turist. Det var trivelig (jeg hater å bli oversvømt av overivrige selgere). En av damene snakket litt engelsk og hun fortalte meg at dette arbeidet hadde en dame i en landsby like ved Tana brukt 42 dager på. Det er silke (det er jeg ganske sikker på; se på fibrene mot den sorte bakgrunnen på detaljbildet og se om du ikke er enig). Etter en lang stund klarte jeg såvidt å gå videre, men like etterpå gikk jeg tilbake og kjøpte det. Jeg bare visste at jeg ellers aldri ville tilgi meg selv.

Kniplingskrage detalj
Kniplingskrage detalj

Arbeidet – en silke kniplingskrage – kostet like mye som en 3 meters brodert linduk med 10 broderte linservietter til! Og da snakker vi om broderi som er så fint utført at du omtrent kan bruke duken på begge sider. Men sannelig er dette fint utført også. Virtuost! Bare se mengden ulike teknikker som er brukt for å lage variasjon i overflatene, og helt på frihånd. Her er ingen masker å telle. Og selv om det til en viss grad er gjentagelse i mønsteret (det store beige bladet er med to ganger og blomstene langs ytterkanten er ti) så er det på ingen måte snakk om mekanisk repetisjon. Dette lille arbeidet (som fint får plass på et A4-ark) er et mesterstykke; en Schubertsonate, eller en Kielland-novelle. Det er noe av det absolutt vakreste jeg har sett!