Me har det bra
26. januar 2009
Det er uroleg i Tana i dag. Dei siste helgene har det vore demonstrasjonar her. Det starta med at presidenten stengde ordføraren i Tana sin fjernsyns-stasjon før jul. Ordføraren forlangte den opna att til 13. januar.
I dag då eg kjøyrde på jobb var det uvanleg på vegen inn, og eg tok ein omveg for å koma rundt ei samanstimling bilar eg ikkje forsto. I lunsjen kjøyrde eg gjennom ein “vanleg” veg, og der var fullt av vegstengslar.
I dag stengte OMNIS klokka 15 grunna opprør i byen.
Skulen har sendt ut melding at den er stengt, i alle fall i morgon.
Himmelen er mørk av røyk frå brannar i byen. Nokon har tent på den nasjonale radiostasjonen. I tillegg trur eg ein av brannane nær oss er Magro lageret ved Jumbo Score – Magro er under Tiko kontroll, altså i presidenten sitt eige.
Me er heime alle fire, me har nok av alt me treng, og ingen av oss har møtt agresjon retta mot oss.
Fredeleg tirsdag i heimen
27. januar 2009
I dag ringte dei meg frå jobb og sa at OMNIS er stengt i dag, og at det var tryggast å halda seg heime. Me fekk melding frå skulen om at dei i morgon ettermiddag vil vurdera om det er trygt å opna att torsdag.
Hushjelpa vår, Danielle, sa at det var mindre vegsperringar på vegen i dag enn i går.
Me har vore ein kort tur ned på ambassaden, og då såg me masse søppel, utbrendte varehus og folk som gjekk rundt med det dei hadde fått tak i frå varehusa. Butikkar, bankar osv er stengt. Men det var muleg å kjøpa blomar og frukt på gatene. Det meste av lokale radioar og fjernsyn er stengt.
Fyrst fekk me vita at presidenten og ordføraren skulle møtast klokka 12 for å diskutera situasjonen. Etterpå har me sett på ulike stade på weben at presidenten ikkje er i Tana og at ordføraren ikkje vil snakka med han før dei som drap nokre av demonstrantane i går er straffa.
Det var ein spesiell stemning på jobb i går. Folk er redde at situasjonen skal utvikla seg, og at det vert så gale som i 2002. Då mister dei det dei har bygd opp nok ein gong.
Fattige folk har ikkje råd til streik og boykott, og dei er ute og prøver å få seg eit måltid nå og.
Me har mat og drikke i heimen, Tor og eg har sett film med Birgit, og me har det roleg og greit heime. Sigrid har mykje kontakt med amerikanarane her, og dei diskuterer evakuering. Slik det ser ut for oss er ikkje det nødvendig, men me vonar at dette ikkje eskalerer. Det er tydeleg at protestane mot presidenten ikkje er avgrensa til hovudstaden lenger, det vert meldt at lagera hans vert brent i mange byar.
Nok ein roleg dag i heimen
28. januar 2009
Me har det heilt greit. Tor les, Sigrid er på nett eller ser film og Birgit har kontaktar via pc-en sin. Det er veldig godt å ha internett på dagar som dette, me les kva ulike folk og media skriv om situasjonen rundt oss.
Det vart ikkje samtalar mellom presidenten og ordføraren i dag heller desverre.
I dag skulle me ha gjester til lunsj frå nabolaget, men dei ringte og meldte forfall grunna uro i gata utafor dei. Her er portforbod om natta, truleg for å hindra eindel av dei pågåande plyndringane. I går var eg oppom bensinstasjonen. Der gjekk folk rundt mellom bilane og seldte tjuvgods rett frå Courts(møbelbutikk) som vart robba natt til i går.
Nå får me trena litt på å vera rolege og sjå kva som skjer. Me veit at det ikkje vert skule i morgon.
Fortsatt rolig
29. januar 2009
Torsdag ettermiddag:
En rolig dag. Vi har fått kjøpt kaffe og diesel på bensinstasjonen her oppe, og 3 kg hvetemel på Eau Vive-huset borti gaten. Det er fortsatt portforbud kveld og natt fra kl 20.00 til 04.30, og det har nok bidratt til at plyndringen har avtatt. Dessuten er det mange militære patruljer stasjonert rundt i byen. Men ryktene svirrer, og mange av dem er egnet til å piske opp stemningen til det verre.
To norske nettsider kan dere følge med på – de er rimelig oppdatert på situasjonen.
Vennskapsforeningen Norge-Madagaskar
Bistandsaktuelt
Utenriksdepartementet har begynt å fraråde folk å dra til Madagaskar hvis de ikke har nødvendig ærend her. Ambassaden sier at det ikke er det samme som å tilrå evakuering. Alle ser an situasjonen fra time til time – også vi. I ettermiddag er Birgit sammen med Mats og de i den norske ambassadørens svømmebasseng. Sigrid skal til Torri (US-ambassadørens datter) og overnatte der.
Turids kolleger i OMNIS (som alle er gassere) mener at den spente situasjonen kan bli langvarig. Men det er det ingen som vet. Mitt private råd til både ledere og opposisjonelle er at de alltid først spør seg selv: Hva ville Mandela gjort nå?
– – – –
Turid:
Eg har nettopp kjørt Sigrid og 5 av venene hennar til ambassadør-bustaden som Tor nemner over. Det var roleg og greit. Mykje av skrotet me såg i vegane tirsdag var rydda vekk. Og ein for meg god nyhet: bosset for nabolaget som låg langt utover vegen vart nå rydda vekk.
Anten har situasjonen nå snudd til det betre, ellers er det stille før stormen. Lørdag er det varsla nye store demonstrasjonar. Men eg planlegg i alle fall å gå på jobb att i morgon. Den eine av workshopane me hadde denne veka har gått av stabelen på eit hotell i byen, og eg er bedt om å koma på avsluttinga i morgon klokka 11. Eg vart glad då eg høyrte det, me hadde 4 gjester frå Mosambik, og det ville vore trist om dei reiste hit til ingen nytte.
– – – –
Siste:
Den amerikanske skolen har meldt at det blir vanlig undervisning i morgen fredag. Det er bra, for jentene våre har hatt litt sosial abstinens i det siste.
Fredag og komande helg
30. januar 2009
Sigrid og Birgit var på skulen att i dag. Begge hadde vener med heim etter skulen, og nyt omgang med andre enn far og mor.
Eg var på jobb, men det var ingen vanleg dag. Me brukte mykje tid til å snakka om den politiske situasjonen. Ryktene og teoriane om kva som skjer er mange. Pessimismen var til å ta og føla på. I tillegg til ambassadekorpset har kyrkjene nå engasjert seg for å få til dialog mellom presidenten og ordføraren. Presidenten sa ja til oppmodinga frå kyrkjeleiarane. Ordføraren sa ja på visse vilkår, han forlangar mellom anna at det skal forhandlast om ei overgangsregjering der eg forstår han ynskjer ei sentral rolle sjølv. Nokre av samtalane i dag har handla om korvidt situasjonen nå er statskupp.
Tor var ute og kjøyrde for å leita etter ein open matvarebutikk. Det fann han ikkje. Men hushjelpa vår som kom på jobb att i dag, var ute på marknaden og kjøpte høner og grønsaker. Butikkar av typen me er vane med å handla i er stengde. Tor fekk teke ut nokre millionar i banken som hadde ope fram til lunsj i dag.
Fredag kveld er suppekveld, og Tor har kokt hønsesuppe og bakt rundstykker, så nå skal me kosa oss.
Planane for resten av helga vart noko omgjorde av eposten me nettopp fekk frå ambassaden, der står det:
“Det ser dessverre ikke ut som om det går mot en snarlig løsning på den politiske krisen på Madagaskar. Opposisjonen planlegger et nytt folkemøte i Antananarivo lørdag 31.januar, og det kan ikke utelukkes at møtet vil utvikle seg til en demonstrasjon/opptøyer.
Ambassaden anbefaler på det sterkeste at nordmenn holder seg hjemme lørdag 31.januar og søndag 1.februar.
Reiser og forflytning bør begrenses til det som er absolutt nødvendig. Dersom situasjonen skulle utvikle seg i negativ retning i løpet av helgen, gjelder dette rådet også mandag. Hold kontakt med naboer, venner og familie, og nøl ikke med å ta kontakt med ambassaden dersom det er behov for det eller dere ønsker videre informasjon.”
Sigrid sin fyrste reaksjon på meldinga frå ambassaden var “kjedeleg”. Eg har hatt nokon år med mange reiser til Palestina, og er van med vegsperringar, maskingevær og vald. Norsk UD har og lagt ut reiseråd for dei som har tenkt seg til Madagaskar Landsider – Madagaskar, rådet er omtrent som det har vore kvar gong eg har reist til Palestina. Men dette er ikkje tida til å feriera her. Eg vonar ting ordnar seg før nokon av dykk som eg ventar på ferie eller på jobb kjem.
Ein av dei tinga eg har sagt til mange er at på Madagaskar er det fredeleg. Eg meiner framleis det er fredeleg på Madagaskar, trass i opptøyer og robbing denne veka. Eg trur dei har klart å stoppa den destruktive nedbrenninga av presidenten sine varelager og dei fine butikkane. Presidenten skifta ut ein av sine militære sjefar han ikkje var nøgd med i dag.
Me er ikkje redde for oss sjølv. Men det var vondt å møta pessimismen hjå mine kollegaer i dag. Me får ei roleg innehelg om alt går som eg trur. I dag har den norske ambassaden teke sterkare i enn den amerikanske, me forheld oss til tipsa deira og.
Ku De Ta
30. januar 2009
Da jeg hentet jentene på skolen i dag snakket jeg litt med noen av de jeg vanligvis slår av en prat med. Rektor var veldig klar på at begge de to kamphanene (presidenten og Tana-ordføreren) har ordlagt seg uklokt i det siste. Håpet er at de som skal si noe under demonstrasjonen i morgen velger sine ord klokere.
Jeg snakket også litt med moren til en jente som har vært her på besøk hos Birgit. Moren hadde vært skikkelig redd, og var det til dels ennå. Vi tar det rolig (kanskje jeg mer enn de andre), og det var litt sjokkerende å se at denne damen faktisk var veldig redd. Slik har ikke vi hatt det, og har det ikke ennå. Folk er forskjellige, selvsagt, og noen bor mer oppi støyen enn andre.
Ellers er det de praktiske problemene ExPat-ene strir med; hvordan få tak i de tingene livene våre er så avhengig av? Butikkene vi bruker er nedbrent og/eller fullstendig utplyndret. Noen få har unngått dette, men de har ikke tørt å åpne ennå. I dag sendte jeg hushjelpen ned på det lokale markedet for å kjøpe kylling og kjøttdeig til oss. Så i kveld har vi hatt kyllingsuppe (det er jo fredag!) og hjemmebakte baguetter.
Jeg tror at demonstrasjonene kan komme til å vare lenge, men i det store og hele vil situasjonen ha stabilisert seg sånn at samfunnslivet kan gå sin gang – at skoler og butikker m.m. kan holdes i drift. Gasserne er fredelige folk – det har vi sagt og skrevet hele tiden. Og selv om de kan gi uttrykk for frustrasjon – som vi har sett – trives de best i fordragelighet. Det er i grunnen det som gjør at i hvert fall jeg tenker at dette kommer til å gå seg til rimelig raskt.
Men nå får vi se under demonstrasjonen i morgen, om Tana-ordføreren klarer å roe gemyttene eller ikke. Hittil har verken han eller presidenten opptrådt som kloke ledere. Mange spør seg om Tana-ordføreren bare er en brikke i et spill som krefter rundt den forrige presidenten har satt i gang. Andre igjen spør seg om presidentens folk satte fyr på hans egen radiostasjon for å unngå at den skulle bli overtatt og brukt av opposisjonen.
I alle fall – dette ligner mer og mer på et statskuppforsøk. Ironisk nok er en av de beste og mest populære restaurantene i Tana kalt Ku De Ta – som er lydlikt med Coup d’Etat (som betyr statskupp). Lurer på om den restauranten heter det samme om to måneder.
Ordføreren på offensiven
31. januar 2009
Tanas ordfører skal ha erklært at han overtar kommandoen over hæren og ministeriene. Videre har han erlært at offentlige kontorer er stengt mandag, og at ingen får ta ut penger fra sentralbanken.
Foreløpig vet vi ikke hva presidenten sitt svar blir. Eller hærledelsens.
Hittil har vi vært heldige og hatt støm, vann og internett. Hvis det blir væpnet strid om presidentmakten kan medaljen fort snu seg. Vi er likevel trygge her hjemme, men tilværelsen blir mer komplisert, og vi får ikke holdt dere informert i samme grad.
Som alltid håper vi fornuften og diplomatiet vinner fram. Men nå er det tid for grøt.
Kl. 17.15:
Værgudene har bestemt seg for å roe gemyttene ved å utløse et formidabelt hagl- og regnvær, komplett med torden og stiv kuling i Tana.
Kampen om makta fortset
16. februar 2009
I dag hadde eks ordføraren kunngjort at hans regjering skulle ta over regjeringskontora. I frå 12 i dag har det vore mange folk i gatene, og dei har gått til nokre av departementa. Dei vart møtte av væpna soldatar. Tåregass er brukt til å spreia demonstrantar. Me har høyrt litt skyting, og vonar det ikkje går liv. Demonstrasjonen har pågått i heile ettermiddag. Nå er det mørkt og portforbodet set snart inn.
SADEC har kome til landet i dag for å prøva mekling/dialog.
Dei eg snakkar med trur dette kjem til å enda med endringar i regjeringa, men det er stor uro for kor lenge tilstanden me er i nå skal vara.
Eg var på kontoret til me stengde ca 14 i dag. Det er mykje snakk om situasjonen på kontora. Sigrid sa i dag at dei hadde hatt ein normal skuledag, for nå er alle leie av å snakka om den politiske situasjonen. Birgit har laga invitasjonar til 11-års feiring i dag, piratselskapet skal vera lørdag.
19. februar
19. februar 2009
I dag vart Birgit 11 år. Me har kost oss med pannekaker og sjokolademuffins. Ho var 143 cm i dag. På lørdag har ho invitert til piratselskap saman med Linda i klassen. Selskapet skal vera 12 – 15 og me håper det er så roleg i byen at gjestene våger å koma til oss.
Kvardagen denne veka har vore slik at jentene går på skulen om morgonen, og eg går på jobb. Klokka 12 startar demonstrasjonane i byen, og me får beskjed om å gå heim. Så korte kontordagar har eg ikkje hatt før.
I ettermiddag les me at eks-ordføraren har innteke minimum 2 departement, og innsett? 4 ministrar. Me lurer på kva konsekvensar det får. Skal me nå ha dobbelt sett med ministrar slik som me nå har dobbelt sett av ordførarar, eller skal nokon gje seg? Strategien i dag var å ha kvinner og barn fyrst då dei gjekk til departementet, for det å skyta på dei vil ikkje verta akseptert.
Dei gjekk ikkje til departementet “mitt”, og det var godt for i morgon har me møte med ministeren. Kanskje vert møtet avlyst i morgon og, slik det vart i dag? Eg forstår det slik at dersom me får ei ikkje konstitusjonell maktovertaking så frys Noreg midlene som går til mellom anna programmet eg jobbar for. Kva skal me gjera då?
Me har det bra, og venner oss på ein måte til uroa kring oss. Men det er mykje som er absurd, og all planlegging vert med forbehold. Det å vita at ein har ei regjering er viktig, og kjende spelereglar for korleis denne vert skifta viktig. Her er det ikkje slik. I går var det store oppslag om at militæret seier at viss det ikkje nå vert orden så må dei ta ansvar. Er eit av alternativa militærkupp? Me veit så mykje at me ikkje forstår spelereglane.
Regjeringa fortset…
20. februar 2009
I går kveld var eg usikker på konsekvensen av at opposisjonen hadde teke seg inn i 4 departement og “innsatt” 4 ministrar. I natt gjekk hæren inn og sa dei måtte gå heimatt. Det vart eindel skyting i byen. Offisielt vert det sagt at ingen vart drept, opposisjonen seier at 8 vart drept. Men dei gjekk heim. I dag var dei vanlege ministrane på jobb. Møtet vårt med energiministeren fann stad som planlagt.
Det har vore nye demonstrasjonar i dag, og dei fortset med meir demonstrasjonar i morgon. Me reknar med nok ei uroleg helg, og har nå hatt portforbod i 4 veker. Men denne veka vart tidsromet for portforbodet endra, nå inntrer det ikkje før klokka 22 (det har vore 20 – 4). Fleire butikkar har opna att og. Det er teikn på betring.
Eg har vore på jobb 8 – 12, då stengte OMNIS i dag og. Ingen av mine kollegaer trur situasjonen vert løyst fort, men erfaringen så langt er stadig nye overraskingar, så kanskje får me ei forhandlingsløysing (eller militærløysing) neste veke?
Her er ein artikkel som eg fann meiningsfull.
Me har det bra. Sigrid er på overnattingsbesøk i dag, og skal på “Mardi Gras” fest i morgon, det er karneval på amerikansk. Birgit er heime og venter overnattingsgjest i dag og skal ha selskap i morgon. Me prøver å leva “vanleg”.
Godt nytt frå Antananarivo
22. februar 2009
I går vart demonstrasjonen i byen kort for eks ordføraren skulle møta presidenten til direkte samtalar. Dei hadde eit kort møte seg i mellom, og delegasjonane deira fortsatta forhandlingar fasilitert av kyrkjeleiarar og FN. I går kveld vart det meldt at dei nå er samde om å stansa demonstrasjonane og arrestasjonane, begge vil jobba for normalisering.
25. februar
Det er roleg i byen nå mens forhandlingane pågår. Men det me ser av meldingar om forhandlingane tyder ikkje på at det går framover. Me er svært spente på den vidare utviklinga. Få av kollegaene mine er optimistiske.
Siste (Tor): Presidenten uteble fra forhandlingene onsdag. Dermed ville eks-ordføreren ikke være dårligere, så han uteblir torsdag. Det sier litt om kvaliteten på det politiske håndverket som utøves på høyt nivå her i landet.
Nå er det igjen tillyst demonstrasjoner, i dag og på lørdag.
7. mars
Ein student vart drept i opptøya i byen, og det førte mange studentar ut i gatene. Presidenten har fått beskjed av den afrikanske unionen om at dersom opptøya fortset vert toppmøtet i juli avlyst. Presidenten set nå inn troppene sine, og det militære er rundt oss. Eksordføraren har sendt familien ut or landet, og kanskje prøver presidenten å få han arrestert. Dette har ført demonstrantane ut til huset hans som ligg eit par kilometer frå oss, nær den franske skulen. I går vart 1 400 lærarar og elevar haldne som gisler på denne skulen. I går ettermiddag sat me på verandaen og høyrte mykje skyting, det militære sette inn styrkar for å få vekk demonstrantane og få ut elevane. I kveldinga fekk dei elevane ut.
Usikkert i Tana
10. mars 2009
Det er vanskeleg å halda seg oppdatert på kva som faktisk skjer her, me veit ikkje heilt kva som er sant og kva som er rykter. Situasjonen er svært usikker.
Me veit at eksordføraren som leiar opprøret nå er gått i dekning, fleire medier melder at han er i den franske ambassaden. Frankrike koloniserte Madagaskar fram til på 70 talet, og me merkar godt at mange ikkje liker det franske.
I dag då eg var på møte i den norske ambassaden kom det melding om at presidenten sine tilhengerar nå går laus på ambassadane, så då stengte ambassaden og me gjekk heim.
I helga vart hæren splitta, det ser ut til at ein fraksjon støtter presidenten og den andre oposisjonen. I går var dei ikkje ute på gatene, men barrikaderte seg. Fleire store varemagasin vart plyndra. Den positive tolkinga er at det er betre med robbing enn kampar mellom ulike grupper i hæren.
I dag gjekk me frå kontoret allereie klokka 10. Dette fordi nokre av utbrytarane frå hæren kom kjøyrande til militærleiren som ligg rett bak kontoret vårt. Kollegaene mine er redde. Demonstranter og mot-demonstranter sloss i dag på gatene ved den franske ambassaden – hvor eks-ordføreren har fått beskyttelse.
Eit problem som aukar på for kvar dag er bosset i gatene. Søppel flyt og bosset vert ikkje henta lenger.
Sobika melder nå at hæren har gitt partene 72 timer til å kommer fram til en politisk løsning, ellers vil den selv ta affære. Det passer med den 3 dager lange nasjonale konferanse som kirkerådet og FN har tatt initiativ til og som i hvert fall presidenten har sagt at han støtter. Me vonar på ei løysing, men her er lite optimisme å spora.
Sigrid er på FN-konferanse i Tyrkia. Birgit er på skulen, og eg trur ikkje ho er redd. www.madagaskar.no er framleis godt oppdatert for dykk som vil vita meir om kva som skjer.
Nå er vi på nyhetene
10. mars 2009
Både BBC og Reuters skriver om situasjonen på Madagaskar. Begge har egne folk her. Stavanger Aftenblad skriver om treplanting i Antsirabé(!).
Amerikanerne (State Department) har vedtatt å godkjenne avreise for ikke-essensielt ambassadepersonell, ektefeller og barn, såkalt Authorized Departure. Det betyr blant annet at to av Sigrids beste venninner som er i Tyrkia nå ikke kan returnere til Madagaskar. Begge var for øvrig hos oss i Stavanger sist sommer.
Fortsatt er det slik at ingen aggresjon er rettet mot oss utlendinger. Men det var en del som var råsinte på franskmennene fordi de beskyttet eks-ordføreren. Han skal nå ha forlatt den franske ambassaden og går som en varm potet mellom FN og de franske. Hadde han ennå vært en varm potet så kunne vi spist ham. Men han er akkurat like uspiselig som den sittende presidenten, like udemokratisk. Det er bare den lille, men betydelige forskjellen at en av dem er lovlig valgt. Norge var det første landet som anerkjente Ravalomananas valgseier (og Frankrike var ett av de aller siste).
Frankrikes rolle?
17. mars 2009
Det skal bli interessant – når bølgene har lagt seg og sannheten får bedre vilkår – å se hva som egentlig har vært Frankrikes rolle i det pågående statskuppet på Madagaskar.
Det blir stadig sagt om Ravalomanana (presidenten) at han har åpnet Madagaskar for utenlandske investeringer. Madagaskar har hele tiden vært åpent for franske investeringer. Det Ravalomanana har gjort er å åpne for også andre utenlanske, slik at det ikke lenger er selvsagt at franske selskap får alle de store kontraktene.
Det er allment kjent at Frankrike var et av de siste landene som anerkjente Ravalomananas valgseier. Han har dessuten irritert Frankrike kraftig ved å la engelsk språk formelt bli likeverdig med fransk i gassisk samfunnliv. Det er kanskje den ømmeste tåen de har, og han har tråkket hardt på den. Andry har sendt sin familie til Frankrike for å ha den i sikkerhet. Presidenten har sendt sin til Mauritius.
Da krisen på Madagaskar var kommet så langt at det syntes nødvendig å prøve å arrestere oppvigleren Andry, var det den franske ambassaden som tok ham under sin beskyttelse og således sørget for at krisen fortsatte å utvikle seg. Det kan ha vært et helt avgjørende trekk. Det var først senere at hæren lot seg splitte. Da fikk opposisjonen virkelig vind i seilene, selv om dissidenthærledelsen ikke rett ut har sagt at den støtter dem.
Man har hele tiden spurt seg hvilke krefter som egentlig står bak oppkomlingen Andry – den tidligere discjockeyen. Han har ikke uttrykt en eneste politisk tanke så lenge dette har pågått. Det er ingenting som tyder på at han overhodet er i stand til politisk tenkning. Han har plassert Madagaskar i bås med noen av de politisk sett elendigste stater i Afrika. Det vil ta tiår å gjenopprette tilliten internasjonalt. Dette ser ikke ut til å bekymre noen innen opposisjonen. Og det må bety at de har noe i bakhånd. Jeg tror de har en form for avtale med Frankrike. Og det tror jeg ikke utviklingen av demokrati og inntektsutjevning på Madagaskar er tjent med.
Et statskupp er gjennomført
18. mars 2009
President Marc Ravalomanana har overlatt alle fullmakter til et militærdirektorat som enten har gitt dem videre frivillig eller blitt fraranet dem. Nå er fullmaktene hos Babyface discjockey Andry Rajoelina og det er ingen vei tilbake. Han kaller regimet sitt et overgangsstyre, og lover å holde presidentvalg innen 24 måneder. Det er ikke så langt unna det ordinære valget som ville kommet uansett.
EU, USA og FN(?) har truet med å fryse all bistand hvis Rajoelina tar makten. AU (African Union) har sagt at den fordømmer ethvert ikke-konstitusjonelt kupp. Nå blir det opp til juridiske flisespikkere å bestemme om dette er et statskupp eller ikke. Hvis det er, skal Madagaskar automatisk utestenges fra AU.
Trolig vil det internasjonale samfunn ikke fryse det som kan kalles humanitær bistand. Forholdene på Madagaskar er for elendige til at det kan forsvares. De finner nok en måte å formulere det på sånn at de kan se ut som de straffer de nye makthaverne uten å påføre folket ennå mer lidelser.
Så spørs det hva Norge gjør i forhold til Turids prosjekt. Prosjektet kan knapt kalles nødhjelp, men det er så avgjort rettet inn på å forbedre forholdene for landet som helhet og for folk flest. Vi vet ikke ennå, men hvis Norge setter foten ned kan vi bare pakke oss hjem igjen. Finner Norge en forsvarlig måte å kjøre prosjektet videre på – vel, da er vi på plass.
Det dumme er at to års trening og opplæring av folk i Omnis og Energidep. vil være bortkastet fordi mange av dem nå vil bli byttet ut. Det er jo det store problemet her at folk ikke er trent til å fungere innen en velsmurt prosjektorganisasjon. De er vant til at en mann sitter øverst og bestemmer alt.
Vi drar tilbake til Tana på fredag, og så får vi se. Forhåpentligvis er det i det minste slutt på plyndringer, veisperringer og stengte butikker. Kanskje de begynner å samle inn boss også snart?
Her på Mauritius er det varmt og fuktig. Jeg er lei av å gå med gjennomvåt skjorte. I Tana går det mot høst nå, og det passer meg mye bedre.
På plass igjen
20. mars 2009
Etter en langdryg tilbakereise er vi tilbake i Antanananrivo og gjenforent med Sigrid, som har hatt en vellykket tur til Paris og Tyrkia. Det kommer rapporter og bilder etterhvert. Livet virker roligere her i byen nå, og de har i hvert fall begynt å kjøre vekk bosset.
Vi får fortelle hvordan opplegget blir framover når vi vet det. En del av lærerne på den amerikanske skolen er evakuert. Det betyr endringer særlig for Sigrid. Hvordan det i praksis blir for Turid vet vi heller ikke ennå. Norge har frosset bistanden til Madagaskar, men hva betyr det for eksempel for arbeidet til de norske aktørene (OD og diverse departementer mm.)? Det gjenstår å se.
Mye er uklart, men vi føler oss fortsatt trygge her, og det virker som om livet kan bli noenlunde normalt framover. MEN, ennå er det sånn at hæren ikke er samstemt om hvordan den skal stille seg til denne maktovertagelsen. Og utenlandske størrelser som EU og USA har fordømt det de regner som et statskupp. Frankrike har imidlertid funnet det opportunt å sende sin nyutnevnte ambassadør til Madagaskar 2 dager etter kuppet. Han har endog latt seg avbilde sammen med Babyface i avisene. Stillingen har stått ubesatt i 10 måneder etter at den forrige franske ambassadøren ble utvist, beskyldt for edelstensmugling.
Tillegg: Flere medier melder i kveld (fredag 20.) at også den franske presidenten kaller dette et statskupp. Madagaskar er også “suspended” fra den Afrikanske Union.
26. mars
Forholdene nå er forresten ganske rolige, bosset blir kjørt bort, butikkene er åpne. Nå er det de andre som demonstrerer – de som er imot kuppet (selv om de bare i liten grad er for den avgåtte presidenten). Dette er folk av middelklassen. De ønsker seg ro og orden. Så går da også deres demonstrasjoner for seg i gemyttlige former. De som demonstrerte for maktovertagelsen var de fattige. De ønsker seg mat. Og de vil nok kreve raske endringer. Det spørs det om Babyface kan levere.
Nå skal eg ikkje jobba for OMNIS og Madagaskar
31. mars 2009
Noreg vil visa at landet ikkje støttar den ikkje konstitusjonelle maktovertakinga her på Madagaskar. Dette vert gjort synleg ved å fryse bistanden til Madagaskar. Dvs at me ikkje får meir pengar til programmet eg har jobba med her. I går vart eg informert om at eg ikkje skal ha kontor og jobba i OMNIS lenger. OMNIS er ein del av styresmaktene her, og dei skal ikkje Noreg støtta.
I dag har eg fortalt kollegaene mine at eg pakkar saman kontoret mitt i morgon.
Det er ei trist avslutting på ein spanande jobb.
Eg trur likevel me vert på Madagaskar ut skuleåret. Eg får meg ein pult på ambassaden og skal skriva rapportar. Trur eg, eg har ikkje heilt funne ut av den nye situasjonen endå.
18. mai
Det er med stort vemod og sorg me nå planlegg flytting frå Madagaskar. Samstundes gleder me oss, både til å koma tilbake til eit politisk stabilt og fredeleg land, møte familie og vener, lyse lange kveldar, rips med bringebær… 31. mai flyg me til Sør-Afrika og vert der eit par veker. Me reknar med å koma til Stavanger 15. juni.
Det er rolegare i gatene her i Antananarivo nå enn det har vore på fleire månedar. Samstudes er det svært usikkert korleis det går framover. Statskassa er mest tom. Statsbudsjettet har vore 70% finansiert frå utlandet, og det meste av denne støtten er nå stoppa.