Drosjene her er et kapittel for seg. Drosjene i Antananarivo er lakkert i en fin, kremgul farge. Jeg liker den godt. I andre byer, som Mahajanga og Moramanga er fargene variert. Der har de dessuten pousse pousse (håndkjerrer for passasjertrafikk) som konkurrerer om de korte turene. I Tana er det for store avstander og for bratte bakker til det. Det går en del varetransport med håndkjerre, men under det store internasjonale idrettsstevnet i starten av september var det forbudt; kjerrene bremser trafikkflyten. De holder gangfart i kjørebanen og det er veldig trangt å komme forbi.
Her er en Peugeot, en Renault 4 og en 2cv (eller Døhschjevå). 2cv fikk firkantede lykter i 1974.
Flere av drosjene har koblet fra bensintanken og erstattet den med en 5-liters plastkanne som de har inne i bilen. Reservetanken er en 1,5-liters plastflaske som de har bak. Bensinen her er dyr og dårlig (blyholdig). Ofte svinger sjåføren innom en bensinstasjon og fyller på litt mens passasjeren må vente. De slår gjerne av motoren i lange nedoverbakker eller på rødt lys. Turid har opplevd at sjåføren ba om forskudd for å kunne kjøpe bensin nok til å fullføre turen.
(Red.:) Jeg har latt meg fortelle at mange av sjåførene leier bilene hver morgen og at de derfor ikke vil levere dem tilbake med mer bensin enn høyest nødvendig.
Men billig er det! En dag tok jeg drosje til sentrum, lot drosjen vente på meg først utenfor postkontoret, så utenfor en elektronisk butikk på Rue de l’Indépendance og så kjørte den meg hjem igjen – det tok alt i alt en time og kostet 25 000 Ariary (ca 75 kroner). Jeg kunne kanskje snakket det ned litt, og kunne fått prisen oppgitt på forhånd (det lønner seg). Men det er så billig uansett at man gidder ikke gjøre seg morsk i røsten for å spare tyve kroner.
Pousse-pousse og rød Renault fra Mahajanga og drakjerre fra Tana. Se den lekre cabrioleten bak den røde drosjen.
Når en drosjesjåfør ser en hvit mann til fots tuter han og lurer på om du vil ha skyss. I det hele tatt tutes det mye her. Bilene tuter for å få alle andre til å ha seg unna. De tuter når de kjører forbi deg, og de tuter hvis du kjører forbi dem. Bussene tuter når de nærmer seg en holdeplass og når de skal kjøre videre. Vi tuter også når vi kommer kjørende hjem og skal ha vakten til å åpne porten. Trafikkpolitiene blåser konstant i fløytene sine. Hundene gjør og hanene galer.
De fleste drosjene er gamle Renault 4 og en god del er 2CV. De er skikkelig skranglete. Mye henger på plass med ståltråd og tape. En kveld vi holdt på å stappe oss inn i en Renault 4 falt døren av! Vi gikk bare og tok en annen drosje, men sjåføren så ut som “det var da ikke noe å ta på vei for”. Selvsagt er det mange gamle Peugeoter også. De er like ille de, de bare ligner litt mer på vanlig biler. I hvert fall så lenge plastdekslene på dashbordet sitter noenlunde på plass.
Turid tar drosje på jobb om onsdagen. Da er det markedsdag i en av gatene hun må gjennom, og det er helt kaos. Ellers tar hun drosje dann og vann, særlig hvis hun skal på møter i byen; det er ganske mye styr å parkere. Hun har et par “faste” sjåfører som vanligvis står borte på hjørnet her om morgenen. Den ene har vi telefonnummer til, så vi kan ringe etter bil. Han vet hvor vi bor, og det er veldig greit, for ellers kan det være vanskelig å få forklart veien hit. Det er ikke noen drosjesentral her; de har ikke radiosamband og ikke taksameter. Alle drosjene har limt fast løyvebevis. Som regel har de limt fast ett noen bibelsteder også. Gjerne noe med at “Herren er min redning”. Jeg vet ikke hvordan det er, men jeg bare håper de har vanlig forsikring også.
Hvis du liker 2cv, kanskje denne lille filmen er noe for deg?
2cv video på utube
Det er fartshumper i denne byen, og de er ganske brutale noen steder. Der tar i hvert fall drosjene det rolig. Jeg så en som ikke gjorde det. Han måtte ut og feste skuffen reservehjulet ligger i, for den datt av og slepte nedi asfalten. Når jeg cruiser rundt med Toyota-slagskipet vårt er det såvidt jeg merker disse humpene. Og det slår meg at det kanskje ikke er tilfeldig at akkurat på den tiden kommunene hjemme for alvor begynte med fartshumper i gatene kom disse bilene på moten blant rike byfolk.
Motoren i en 2CV har noen beskrevet som en symaskinmotor (lurer på hvordan 1CV var å kjøre opp bakkene med). I alle fall kan kjøringen her godt minne om tråkling eller sikksakk-søm. Og hvis du skal oppover til Haute Ville (øvre byen, hvor presidentpalasset og de fornemste butikkene ligger) bør du passe på å ta en drosje med litt bedre motor. Ellers kan du like gjerne ta trappen.
Om de har aircondition? Ja visst, ett på hver dør.